Den nye smerteforståelsen inviterer til å møte langvarige smerter på flere nivåer. For veldig mange er dette en helt ny måte å tenke på, og en helt ny måte å forstå smerte på, en helt ny måte å forholde seg til smerte på. Det kan bli litt svevende, uoversiktelig og overveldende når man blir presentert for noe nytt, som er helt motsatt av det man før har tenkt. Man blir kritisk og det kan være vanskelig å gi slipp på det som er kjent.

Det er bra å være kritisk, man bør være kritisk til alt egentlig, tenke selv, før man gjør seg opp en mening. Men det er nyttig å være nysgjerrig og villig til å endre på gamle mønster. Når man skal jobbe nevroplastisk er det helt nødvendig å forstå smerte på den nye måten, og dermed legge bort den kritiske tanken og gå «all in» for å få gode resultater. Kritiske tanker gir signaler til hjernen om at du ikke er trygg og alarmberedskapen vil dermed vedvare.

Motstand

Nervesystemet liker godt å holde på med det som er kjent, for det er det som er tryggest, også er det enkelt fordi det den er vant med går på automatikk. Det gjelder også når man skal ta inn ny kunnskap. Nervesystemet går i forsvar. Det tar tid å venne seg til tanken på at smerte kan forstås på en ny måte. Forskningen viser nå litt og litt, mer og mer, at denne nye måten, som bygger på at smerte produseres av hjernen, alltid, og er en forsvarsmekanisme og ikke nødvendigvis et tegn på skade, er effektiv og har potensialet til hjelpe mange som lider av langvarige smerter og plager. Det negative med denne modellen er at pasienten må hjelpe seg selv.  Det positive med denne modellen er at pasienten har makten til å hjelpe seg selv. Selvfølgelig med hjelp og støtte fra veiledere og behandlere dersom det er behov for det!

1. Kunnskap

Det første nivået på veien mot frihet fra langvarige smerter med utgangspunkt i nevroplastisk tilnærming er kunnskap. Pasienten må være villig til å lære seg kunnskapen om hva smerte er og hvorfor smerte oppstår. Dette er helt essensielt for å kunne ha suksess med nevroplastisk trening. Veldig mange har motstand mot å forstå at smertene og symptomene de opplever ikke har en strukturell årsak. Så lenge man leter etter en strukturell årsak, vil nervesystemet være i alarmberedskap fordi det tror at du fortsatt er i fare. 

2. Aksept for den nevroplastiske diagnosen

Neste nivå, etter at du har lært om nevroplastisitet og smertemekanismer, er at du kan akseptere fullt og helt at de smertene og symptomene som du opplever er nevroplastiske og ikke strukturelle. Det betyr at du må akseptere at kroppen din er ok og at det er hjernen som lager symptomene. Du vet at du er ok, men du må lære hjernen at du er ok også, slik at den kan roe ned og skru av alarmberedskapen. Se innlegget mitt om hvordan du kan kartlegge om dine plager er nevroplastiske her.

3. Møte symptomer uten frykt

Når vi først begynner å jobbe nevroplastisk, starter vi som regel alltid med å øve på å møte smerter og symptomer uten frykt. Det betyr at i stedet for å flykte fra, unngå, bekymre seg over eller irritere seg over symptomene, kan du nå, etter å ha landet trygt i at smertene laget av hjernen og at kroppen er ok, møte smertene med ro, nysgjerrighet og vennlighet. Når du gjør dette så sender du signaler til hjernen om at du er trygg, og hjernen har ikke lenger behov for å sende smertesignaler. Vi har ulike øvelser for å forholde seg til smerter som jeg underviser i kurset mitt. Mange får gode resultater av å ta bort frykt fra symptomene. Når frykt ikke lenger er en del av ligningen, er det mye tryggere å begynne gradvis å komme tilbake i aktivitet, selv om man opplever symptomer. Når man vet at symptomene ikke er på grunn av skadet vev i kroppen, så vet man med sikkerhet at det er trygt. Når man da jobber på lag med hjernen, slik at den også er trygg og ikke overvelder den, så vil man gradvis kunne jobbe seg tilbake til  smertefrihet.

4. Møte emosjoner uten frykt

Dette nivået er det som mange helst vil unngå å forholde seg til. Det er også dette nivået som flest har mest å hente i forhold til å få mer frihet fra smerte. Emosjoner er så ubehagelige for oss at når vi kjenner de er på vei, så trykker vi de ned. Når vi gjør det over tid, så vil det til slutt resultere i fysiske symptomer. Vi må derfor lære at emosjoner ikke er farlig. Følelser er ikke farlige, de er helt naturlige og de er der for å fortelle oss hva som er riktig for oss og ikke, de er der for at vi skal ha mulighet til å stå opp for oss selv, eller sørge når vi mister noe som er kjært. Vi må lære oss å sitte med følelsene hele veien ut. 

5. Fravær av følte emosjoner

Noen emosjoner er så skumle for oss at hjernen kommer oss i forkjøpet og trykker dem ned i underbevisstheten, slik at de er helt ubevisste for oss. Vi vet ikke at de er der. Dette tar veldig mye energi og lager mye stress i kroppen. Hjernen må være i alarmberedskap konstant for at disse emosjonene ikke skal lekke ut. I følge Sarno vil hjernen heller skape smerte ulike steder i kroppen, for å avlede fra de underliggende emosjonene. Heller smerte enn raseri og sorg. Smertene kommer ofte på strategiske steder, som en albue hos tennsisspilleren, eller håndleddene hos en som jobber på kontor. Dette er teorier og ikke vitenskaplig dokumentert, men som gir veldig mening, synes iallefall jeg. Hjernen er smartere enn vi tror, og den jobber kun for vår overlevelse, eller hva den tror skal til for å overleve. Dersom man går litt inn i historien til den som har vondt, vil man ofte finne en forklaring og at det ligger følelser av sinne(raseri), sorg, utilstrekkelighet eller ikke god nok under. Denne mekanismen er i følge Sarno universal. Vi har alle undertrykte følelser i større eller mindre grad, det er en del av å være menneske.

Når du forstår dette, så har du oppdaget hemmeligheten til hjernen, og hjernen trenger ikke lenger produsere smerte. Fascinerende og interessant, ikke sant?

Få med deg mitt gratis webinar som jeg holder 22.januar her. På denne LIVE-sendingen vil jeg snakke mer om disse nivåene av nevroplastisk smerte.

Klem

Bente