Hvordan kan manuell behandling være nyttig å kombinere med nevroplastisk terapi? 

Som osteopat og fysioterapeut er jeg selv en manuell behandler. I min behandling av pasienter har jeg hatt fokus på behandling av kropp, tilrettelegging for god funksjon og tilbakevending til aktivitet. Den tilnærmingen jeg har hatt til smerter og symptomer har stort sett vært hjelpsom for de fleste, men ofte med varierende varighet, spesielt ved de mer langvarige smertetilstandene. 

Etter at jeg lærte om nevroplastisitet sin rolle i smerte,  ble jeg utfordret på hvordan jeg nå skulle møte pasientene mine. Jeg var også usikker på om dette var noe jeg skulle "blande meg inn i", siden jeg jo er en som jobber med kroppen. Jeg er ikke psykolog eller psykiater. Jeg har noen ganger følt meg som en impostor siden hovedjobben i nevroplastisk trening er å jobbe med å omprogrammere hjernen og sinnet.  Men den nevroplastiske tilnærmingen utelukker absolutt ikke kroppen! Den nevroplastiske tilnærmingen inkluderer både hodet OG kroppen, kropp og sinn, mind AND body. Kropp og hjerne. Nervesystem og kropp. Tanker og følelser. Begge deler og begge veier!

Jeg  har måtte avlære meg en del av det jeg har lært, for å  lære nye innfallsvinkler mot pasienter som opplever langvarige smerter - akkurat som vi gjør ved nevroplastisk trening og smerte. Og det føles som en befrielse å faktisk ha verktøy som fungerer for denne pasientgruppen. En av utfordringene er å få pasienten med på laget, som jo er en forutsetning for at nevroplastisk trening skal fungere. Enn så lenge tar jeg en pasient om gangen, samt at jeg underviser nettkurs til de som allerede er nysgjerrige.

I dette innlegget lar jeg meg inspirere av Charlie Merrill, fysioterapeut fra Boulder, Colorado (samme sted som the "Boulder Back pain study" stammer fra), som og har  brukt en mindbody tilnærming i arbeidet sitt over mange år (finn han på instagram). Det er så viktig at vi som manuelle behandlere tar til oss denne nye kunnskapen om hvordan møte smertepasienter slik at vi kan gi dem en mer riktig og oppdatert behandling. Jeg kan relatere meg til hans sin tilnærming  og deler litt av det her.

Jeg har, som Charlie også deler,  vært vant til å "fikse" kroppen med ulike manuelle teknikker og øvelser, slik at den skal kunne fungere bedre og dermed produsere mindre smerte. Vi vet nå at all smerte konstrueres og oppleves i hjernen. Hjernen bestemmer hva som skal gjøre vondt og ikke, uansett årsak. Vi vet også at det er viktig å adressere sosiale og psykiske aspekter av smerte, selv etter skade og kirurgi.

Hva resultatene av manuell behandling er avhengig av:

Jeg har vært nødt til å se enda videre på hva resultatene av min manuelle behandling egentlig er avhengig av:

- Pasienten/ terapeut - forholdet

- Pasienten sin forståelse av og forventninger til behandlingen

- En eller annen form for placebo som alltid vil være tilstede

- Ekte nevrologiske og fysiologiske endringer i form av endringer i nervesystemet/hjernen (nevroplastisitet)

Ingen av disse aspektene kan relateres til muskler, ledd, bindevev eller andre strukturelle vev i kroppen. Smerte er konstruert av hjernen. All smerte er ekte og all smerte kommer fra hjernen basert på tidligere erfaringer og hvor stor fare hjernen tror at du er i.

Vevsskade skjer, og hjernen lager smerte for å legge til rette for at skaden kan gro. Når vi legger til rette for at skade kan gro og lar det skje, så kan vi stole på at det skjer. Kroppen er helt fantastisk på å hele seg selv. I osteopatien har vi et ordtak som sier "find it, fix it and leave it alone". Jeg kan relatere det ordtaket til kroppen sin evne til å hele seg selv, vi må legge til rette for det, ta bort motstand og hindringer og så må vi trekke oss unna og la det skje.

Etter skade...

Etter en skade kan det være at bevegelsesmønsteret er endret, vi kan for eksempel få stive muskler og bindevev, endret holdning eller pustemønster. Dette er mer et resultat av skade og smerte enn årsaken til smerte. Et slikt mønster der man får vedvarende smerte og at vi forbinder det med skaden, kan bli gående på autopilot helt til vi gjør noe for å bryte det; vi kaller det smerte-frykt-smerte-sirkelen. Det kan vi gjøre med først og fremst å forstå hva smerte er, og så benytte oss av nevroplastiske verktøy.

Nevroplastisk tilnærming som en del av den manuelle behandlingen

Pasienter oppsøker meg fordi de har vondt. Det er min jobb å hjelpe dem. De pasientene som oppsøker meg har vondt i kroppen og har en forventning om at jeg som osteopat kan hjelpe dem med å bli kvitt vondt i kroppen. Jeg ser på det som en fordel å være manuell behandler med erfaring fra den "tradisjonelle måten" å tenke smerte på. Jeg forstår nå hva som egentlig foregår og kan lede pasienten mot et bedre og mer varig resultat ved å inkludere den nevroplastiske treningen. Pasientene som har nevroplastiske lidelser er helt vanlige pasienter. I et studie fra 2024 (Shubiner) viser at 88,3 prosent av pasientene som oppsøkte en klinikk for rygg og nakkesmerter hadde primær smerte, ikke strukturell. Det er disse pasientene vi ser i klinikken hver dag!

Som en manuell behandler med en nevroplastisk tilnærming til langvarige smertetilstander har jeg mulighet til å undersøke pasientene mine grundig og vurdere om det jeg finner er strukturelt eller mest sannsynlig helt vanlige funn som stive muskler eller asymmetrier, som ikke egentlig er årsak til smertene, og så inkludere en nevroplastisk årsak som mer sannsynlig (og få pasienten med på laget).

Det er viktig for meg som manuell behandler å velge mine ord med omhu. Alt jeg sier bør bygge under mitt ønske om å berolige og trygge pasienten. Vi vet at det som virkelig driver smerte er de psykologiske og sosiale faktorene, samt frykt for smerten i seg selv.

Viktige aspekter i den manuelle behandlingen som er nyttig og som kan fremme nevroplastistet:

- Berøring kan redusere frykt og øke trygghet

- Jeg kan undersøke kroppen, ekskludere vevsskade og bidra til å få pasienten  gradvis og trygt tilbake i aktivitet.

- Jeg kan påvirke pasientens tankesett og undervise hva smerte egentlig er, og gjennom behandling trygge nervesystemet og roe ned alarmberedskapen, om så bare for en liten stund, slik at pasienten får mer kapasitet og toleranse til å gjøre den egentlige jobben for å navigere ut av smerte. Den nevroplastiske jobben.

Smerte føles i kroppen, så derfor kan det være nyttig å bruke somatiske bottom-up strategier for å endre hjernens mening om hva som foregår. Vi vil formidle trygghet til hjernen via kroppen.

Utfordringer med manuell behandling i det nevroplastiske arbeidet

Utfordringen med manuell behandling er at hver gang jeg utfører en eller annen teknikk på kroppen, risikerer jeg å sende feil beskjed til pasienten (bevisst og underbevisst), om at det er noe galt som trenger å fikses. Jeg behandler ikke kroppen for å fikse den. 

Jeg behandler kroppen for å berolige og gi beskjeder til nervesystemet og til pasienten om at kroppen er ok. Jeg vil også bruke min kompetanse til å få pasienten gradvis tilbake i aktivitet uten frykt for bevegelse.

Behandlingen, øvelsene og treningen er bottom-up behandling, en samtale med hjernen for å skape trygghet. Den egentlige helingen, derimot, skjer fra et top-down perspektiv, der vi bruker våre bevisste tanker, følelser og handlinger til å endre koblingene i hjernen som holder smertesignalene igang.

Vi er hele mennesker med en kropp og et sinn og med emosjoner som alle påvirker hverandre og de underliggende ubehagelige, ufølte emosjonene inkludert frykt, bekymring, irritasjon, utålmodighet, er den viktigste driveren av langvarige smerter (PRT). Vi må derfor være nysgjerrige og åpne opp for å forstå disse sammenhengene, og begynne behandle mennesker fra dette helhetlige perspektivet. 

(I dette innlegget lar jeg meg inspirere av @charliemerrill, som er fysioterapeut i Boulder, Colorado og jobber med en nevroplastisk mindbody tilnærming til sine pasienter.)

- Bente

Er du interessert i å jobbe nevroplastisk? Sjekk ut mitt nettkurs "Frihet fra smerte"!

www.bentehauglandberle.no